Nynorskordboka
testamentere
testamentera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å testamenteraå testamentere | testamenterer | testamenterte | har testamentert | testamenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| testamentert + substantiv | testamentert + substantiv | den/det testamenterte + substantiv | testamenterte + substantiv | testamenterande |
Opphav
mellomalderlatin testamentare; av testament (1Tyding og bruk
- gje som arv ved testament (1, 1)
Døme
- testamentere formuen sin til noko(n)
- etterlate